Dagens samfunn bidrar til at vi mister oss selv, men også hverandre.
Vi har ikke tid sier vi, men kutter vi ut litt av det mindre viktige som forsyner seg med vår tid og prioriterer, så har vi tid.
All presset og forventningene både til oss selv og andre. Ofte tror vi at det vi gjør er det riktige. Men ofte tar vi feil, og det går fort utover livskvaliteten. Vi er altså selv en del av årsaken til hvordan vi har det.
Vi er alle forskjellige.
Vi lærer godt å kjenne oss selv gjennom andre, og derfor har det hvordan vi blir behandlet av våre omsorgspersoner(; foreldre, familie, skole, helsepersonell) alt å si i møte med andre mennesker.
I tilfeller der vi blir mindre bra behandlet gjennom livet utvikler vi ofte “auto-flykt”.
Vi påvirker andre, og andre er med på å påvirke oss.
Ingen av oss har vondt av gå inni oss selv å ta en titt hvordan vi, og de nærmeste rundt oss har det.
Og hvordan vi er.
Vi blir nok overrasket over hvor mange justeringer vi kan gjøre mot det positive.
Vi må stoppe opp og rette oppmerksomheten mot oss selv. Bry oss mindre om hva andre tenker. Leve vårt liv, ikke andres. Kjenne på hva vi føler, og hvordan vi egentlig har det.
Følelser er signaler. Følelser gir oss pekepinn om hvordan vi har det i hverdagen.
Følelseslivet må vi være oppmerksomme på.
Det er mye vi kan gjøre for å få det bedre, og det viktigste er nok å bremse farten, og øve på å leve litt mer i nuet.
Mens vi stresser rundt som hodeløse, bekymrer oss for både fortid og fremtid, jager etter status og lykke, søker desperat etter tilhørighet og aksept for å kjenne at vi er gode nok, så passerer livet vårt forbi oss i rasende fart uten at vi får være med.
Livet er kort.
Kutt stress, jag og evig planlegging.
Prøv å len deg tilbake å få en oversikt på hva du allerede har; familie, barn, bestevenn, naturen, katten, gullfisken.
Nyt kaffekoppen, lukt, smak. Ta en lang dusj, kjenn at også vannet gir deg en følelse.
Besøk noen som setter pris på det. Skriv brev. Vær barnslig. Vis følelser. Gråt når du føler for det. Brøl sinnet ut i lufta, og la deg støtte når du trenger det. Ikke overtenk. Dans i regnet, bare gi litt faen.
Det viktigste; TILGI. Ingenting gir en bedre følelse og samvittighet som tilgivelse. Da er DU fri.
Øv deg på å være her i nuet.
Sett deg ned med barna. Spør, og lytt på svaret. Også det som ikke blir sagt.
Vær takknemlig. Søk fred. Se det fine. For det er der, rett foran dine føtter.
Vi alle har garantert noe å glede oss over.
“Vi skryter og lyver så det renner og ser oss nødt til å jage enda hardere for at det vi skryter av er løgn.
Vi skal være den mest effektive i jobb og på fritid.
Vi skal jobbe minst mulig til mest mulig lønn.
Med klump i halsen soler vi oss i syden med fineste drinken i hånda til hudkreften tar oss, mens det ryker av kredittkortet, mens kjøleskapet hjemme i lengere tid har skreket av tomhet.
Vi tar opp dyre lån for å vise naboene at vi sitter bak rattet på toppmoderne biler med svære motorer, samtidig som vi gråter når vi tanker.
Vi trener så kroppen kollapser. Tar vi en bit sjokolade til den super usunne kaffen, så må vi jammen jogge resten av den dagen.
Vi legger ut rene og pene barn med feikke smil på facebook, etter at kampen med skriking, hyling, snørr og nesten fysisk vold er tatt. Til slutt tørker vi tårene av små kinner og lover gull og grønne skoger hvis de bare sitter i ro gjennom et lite knips. Og Gud for en arbeid og hvor mye energibruk som ligger bak bare et bilde for å samle “likes.”
Er du så heldig at du ikke har større problemer eller bekymringer, ikke lag det av bagateller. Stopp opp der du er, kjenn, og nyt.
Fang øyeblikkene, det er de små øyeblikkene som er de beste. De er flyktige så vær på vakt.
Alt jaget bare koster mer enn det smaker.
La oss ta vare på hverandre, ta nuet i bruk og tilbake. Vi er verdt det og fortjener det hver og en.
-Lenita-